Selv om man vil....

Jeg kan ikke love at frykten


vil gå borte,


for alltid


og søvnløse netter


hvite og svarte netter


vil fly med frykten.


Jeg vet ikke hvor vil gå


daggene med unvikende blikker


og hendene som ønsker


å berøre og trekkes i luften


slik som en ubrukelig tegning.




Jeg ville sverger at jeg gjorde


en rensende bad


og nå er jeg  hvit og ren


og nå er latterne


 slik som kilderne


og pupillene slik som de bassengene


hvor reiser de første våren skyene




Men jeg kan ikke engang


se inn i øynene


og holde min åpne


og fast mens


Jeg sier jeg elsker deg.


Og likevel jeg elsker deg


mot frykten


og mot alt som jeg


kan ikke love.


Selv om man vil...